Nightingale Power

I virvaret av perleøredobber, brystnåler, anheng, en rose i sølvfiligran og en sommerhimmelblå akvamarin skiller to runde nåler seg ut. To emblemer. En liten sølvnål dekorert med et enkelt kors. Arven etter diakonissene. En større, emaljeblå nål med Oslos kommunevåpen omkranset av det gåtefulle UNANIMITER ET CONSTANTER. To avlagte arbeidsklenodier, på fløyelsbunn blant trådtynne sølvlenker, løsrevne charms, en hippieblomstrete fingerring i tre og en siselert gullarmring etter mormor.

Sykepleieskolene ble drevet av menigheter, veldedige organisasjoner og kommuner. Jeg skulle bli Ullevålsøster. Tittelen bar i seg yrkesstolthet – og en viss sjåvinisme.

Vi leste «Lærebok for sykepleiere» i imponerende 16 bind. Mine beskyttet av gjennomsiktige plastomslag, slik at tegningen av Florence Nightingale vistes. Kvinnen som hadde kjempet fram vårt fag i kaoset av sårete soldater, død og mangel på alt under Krimkrigen 1853-56. Selvstendig, myndig og handlekraftig. Hvordan fikk mytene om den selvutslettende «Lady with the Lamp» slå rot, og ikke lasarettets «Nightingale Power»?

Vi trakk den mørkeblå ullcapen med fenrikrødt fôr tett rundt oss og hastet i lavhælte søstersko mellom Søsterhjemmet og avdelingene. Sykehuset lå som egen by, med boliger, butikk og barnehage. Leger fantes også … Vi drømte om den snehvite ferdigsøsteruniformen, hetten som minnet om Jacqueline Kennedys pilleeskehatter, og å utføre et selvstendig, meningsfullt arbeid. Å tjene egne penger.

Jeg lærte, i Florences ånd, å trå lydløst i korridorene på nattevakt. Og at jeg for all del ikke måtte sette meg i postsøsters stol på vaktrommet. Vi knekket de uttalte og uuttalte kodene og reddet hverandre med hint og øyekast. Det var like utenkelig å la seg kue som å opponere.

Å re en sykeseng var en kunst for to. Fra hver vår side smatt vi lakenet under madrassen og føyet flikene sammen til et konvolutthjørne. Det vil si en rettvinklet trekant der lakenbretten dannet hypotenusen og madrassens høyde og underkant katetene. Lakenet holdt stand mot all den sykes uro – uten å skrukke eller løsne. Vi strakk stikklaken og arrangerte overlaken, dyner og puter med militær presisjon.

To røde renner var innvevd i sykehusets tekstiler. Sengetøy, håndklær, vaskekluter, servietter og skjorter ble brettet og lagt kant i kant i hyllene i lintøyrommet – og det slik at blodets farge tegnet loddrette linjer i de vannrette tellekantene.

Unanimiter et constanter. Enig og bestandig. Et uttrykk for kunnskap og styrke satt i system? Nightingale power. Satt på spissen et spørsmål om liv eller død.

 

Lillevi Berg Kristoffersen

Klassekampen 14. april 2009

Kommentarer er stengt.