Sjøpostkontor nr. 3

En ettermiddag i mai 1903 går Katharina Steen til rutebilstasjonen i Molde og leverer sjåføren et brev. Et kjærlighetsbrev. Adressert til Hr. Tekniker E. Dahl, Gjedveiten 5, Trondhjem. Slik hun skal gjøre mang en ettermiddag i nesten fem år. Katharinas brev humper og rister med rutebilen, passerer Hjelset og kommer til Batnfjordsøra ved Tingvollfjorden samme kveld. Her blir det lastet ombord i et av dampskipene som trafikkerer nordvestlandskysten. Klokken har passert midnatt når postbestyreren ved Søpostkontor nr. 3 trykker sitt stempel på Katharinas lille konvolutt med sirlig slynget håndskrift og to grønne 5-øres posthornfrimerker. Mens skipet seiler ut fjorden til Kristiansund, følger kysten til Agdenes og videre inn Trondhjemsfjorden til Trondhjem, sorterer og stempler bestyreren på det flytende postkontoret. Han tar ombord og leverer post ved hvert anløpssted langs den uveisomme kysten. Et effektivt og miljøvennlig system.

Katharinas brev når Trondhjem neste formiddag. Arbeidsomme hender lemper postsekken og stempler – nå med ankomststempel på baksiden av konvolutten. Så raskt går Katharinas brev at innleveringsdato og ankomstdato er den samme! Om ettermiddagen mottar forloveden i Gjedveiten ordene han lengter etter. De kom for sent til dagens første postombæring, men når den andre.

For hundre år siden tar det ett døgn å sende et brev fra Molde til Trondhjem med buss og båt. Posten skal frem er et æresord, i dobbelt forstand. Fra 1838 til 1991 løper et nettverk av reisende postekspedisjoner over det ganske land – ombord i Hurtigruten og andre skip, på hver en jernbanestrekning. Vil du være sikker på å få frem et brev i tide, putter du det direkte i brevsprekken i postvognen. Vanlige rutebusser, såkalte postførende ruter, frakter post. Hver postrute har sitt eget stempel: Trondhjem – Kirkenes, Gjøvikbanen, Bergensbanen nattog 2. Funksjonærene, i lagerfrakk og med skjortermene beskyttet av mansjetter, arbeider på skift – dag og natt. Takket være deres samvittighetsfulle stemplinger kan vi følge brevenes ferd til den minste avkrok.

Katharina Steens kjærlighetsbrev ville i dag ha tatt en rød posttrailer over fjellet. Den postale reisetjenesten er historie; nå er det bil og fly som gjelder. Og samtlige brev og pakker må innom minst én av postens tolv hovedterminaler. Ikke så mye som ett postkort slipper av nattoget Oslo – Bergen på Voss.

Hvis ikke Katharina hadde sendt en SMS, da …

 

Lillevi Berg Kristoffersen

Klassekampen 17. august 2009

 

Kommentarer er stengt.