Når pengene i kisten klinger

Jeg flyr. Til Islas Canarias. For sol og sjø og varme. Morgensolen forgyller skydekket over vårt forfrosne nord. Spenner forventningene.

Da Venstres Lars Sponheim lanserte ideen om restriksjoner på flyreiser, sukket min venninne, barnehageassistenten, lakonisk: «Jeg må sannelig henge i, skal jeg oppfylle den kvoten». Statistikerne ga henne raskt medhold; såkalt vanlige nordmenn fløy gjennomsnittlig mindre enn det foreslåtte antallet.

Verdens Very Important People flyr. I den gode saks navn, må vite. Himmelhøyt hevet over alle trivielle hensyn. ”Det er sånn statsledere reiser,” belærer Jens Stoltenberg fra sin private jet på vei til klimatoppmøtet i København. Findus flyr tonnevis av havets frukter fra norskekysten til lavtlønnede fabrikkarbeidere i Thailand og Kina. Og tilbake til frysediskene her hjemme. Globalisering har vært et mantra gjennom flere tiår. Jorden som én tumleplass for finans, politikk, krig. En villet og styrt utvikling.

Når det gjelder å vise handlekraft, uten å gjøre noe, er folks ferier besnærende å ty til. Den foraktelige masseturismen. Mon tro om en reise i det kultur- og naturskjønne Andalucía kvalifiserer til studiereise? Kan reumatisme gi sydentur «på resept»? Er familiebesøk kanskje et høyverdig motiv – i vårt langstrakte land? Skjønt, hvilket politisk parti vil legge seg ut med den inntektsbringende reiselivsnæringen?

Nei, da er det mer sus over personlige klimakvoter! Hos SAS, KLM og andre selskaper kan du nå kjøpe deg fri for noen hundrelapper. Min elskede siterer henrykt: «Når pengene i kisten klinger, straks sjelen ut av skjærsilden springer!» Den tyske dominikaneren og avlatspredikanten Johann Tetzel (1465-1519) solgte avlatsbrev til inntekt for Peterskirken i Roma. Ingen anger og bot trengtes for å få syndenes forlatelse. Betal – og forurens så mye du lyster og orker!

Regnemester Jens bygger ingen katedral; han teller penger. Så svar meg minister: Hvor mange tonn CO2 er selvhøytidelige, norske politikere ansvarlige for? Alene den norske krigføringen i Afghanistan? De tungt lastede transportflyene og de drivstoffslukende jagerflyene? Og alle forhandlingsmøtene om kjøp av klimakvoter fra utviklingsland?

Jeg frykter ikke for min sjelefred. Enda jeg ikke har betalt avlaten. Jeg nyter at jeg har overvunnet flyskrekken og kan glede meg over hele vår jord. Enn så lenge.

 

Lillevi Berg Kristoffersen

Klassekampen 23. februar 2010

 

 

Kommentarer er stengt.