Til potetens ære

Kokte nypoteter med finhakket persille og en klatt meierismør. Hvilken delikatesse! Potetstappe med muskat, melk og smør. Potetbåter stekt i olivenolje, krydret med timian, havsalt og nykvernet pepper. Poteten kan brukes til alt: akevitt, snacks, mel, dyrefor og sjablonger til mønstertrykk. Henriette Schønberg Erkens kokebok fra 1912 og min egen Matlære fra folkeskolen bugner av potetoppskrifter: raspeball, potetsuppe, potetrand. Eller ganske enkelt kokte, kalde potetskiver med brunost.

Poteten har en ærerik historie. Den kom fra fjellene i Peru, Bolivia og Argentina, der indianerne hadde dyrket den i 3000 år, til vårt fattige land midt på 1700-tallet. Prestene agiterte for den nøysomme og hardføre rotveksten. Den kunne dyrkes langt mot nord og høyt til fjells. Den tålte lagring gjennom vinteren, mørkt og kjølig i potetkjelleren. Poteten vant plassen som vår fremste matvare – god, sunn, billig, anvendelig og enkel å tilberede. Potet er kulturhistorie.

Ikke et vondt ord om pasta, spagetti og ris. Men ernæringsmessig er det som å spise loff. Poteten er en næringsbombe: B- og C-vitaminer, jern, kalium, magnesium, proteiner (i form av aminosyrer kroppen ikke produserer selv), karbohydrater, fiber. Lite fett og kalorier. Du kan leve lenge på pottitt! Da poteten kom på bordet, ble det slutt på de stadige hungersnødene. Takk Syd-Amerika for de tusener du har reddet fra sultedøden!

Men nå vil hverken Verdens helseorganisasjon eller Nasjonalt ernæringsråd gå for poteten. Den fortjener ikke lenger sin plass blant de fem grønnsakene og fruktene vi daglig bør spise. Nå er det nøtter og hvitløk som gjelder.

Et tankekors: I potetens glansdager var mat mat. Vi spiste for å bli mette og sterke og sunne. I dag er mat medisin. Matens verdi måles etter dens antatte virkning på de såkalte livsstilssykdommene. Mat skal forebygge hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes. Det er her poteten angivelig kommer til kort. Dessuten blir vi tykke av den …

Olje-Norge har råd til å importere all verdens sydfrukter. Men hjelper det oss den dagen en uforutsigbar katastrofe rammer, økonomien bryter sammen og handelsveiene kollapser? Da kan vår evne til å brødfø oss selv igjen bety liv eller død, og rotfrukten med de spede, hvite blomstene vise seg uovertruffen. Inger Hagerups vers sier alt:

Poteten, poteten

som vi grov opp i fjor

den legger vi i jord igjen

fordi den skal bli stor igjen.

 

Lillevi Berg Kristoffersen

Klassekampen 15. juni 2010

 

 

 

 

Kommentarer er stengt.