Da ørnen gjestet Madeira

«Det finnes ingen ørner på Madeira,» vår erfarne guide ler og peker ut Eagle Rock, Ørneklippen, på nordsiden av øya; klippen bare likner på en.

Fire år tidligere, en av de første dagene i mai 2008. Vi sitter på Pico Ruivo 1862 m.o.h., Madeiras høyeste topp. Svette, godslitne og overveldet av et svimlende rundskue over det storslagne fjellandskapet. Steile, forrevne formasjoner, stupbratte skrenter, blomstrende og skogkledde fjellsider. Et landskap i mørkt grønt, rødbrunt, skimrende nyanser av grått. Gjennom millioner av år har regn og vind skurt bort de mykeste bergartene og omskapt denne utslokte vulkanen til en frodig og variert oase. En av De velsignete øyer, Makronesia.

«En ørn!» Min kjære dulter henrykt til meg, peker med barnlig ivrig. Og der – dypt nede i den trange Curral das Freiras, Nonnenes dal, svever fuglen på karakteristiske brede vinger, mørk og urørlig, flyter i store sirkler på en varm, oppadgående luftstrøm. «Se, se,» han hvisker ærbødig og opprømt. Han er vokst opp i Ørnvika på Nordmøre, der havørnene hang over Freifjorden og vekket en guttunges drømmer og frihetstrang. Entusiastisk snur han seg mot paret ved siden av, peker oppmuntrende: «Look, an eagle!» Spørrende og mildt overbærende skuldertrekk. På min side sitter et tysk ektepar i komplett, moderne sportsantrekk. Fruen konsentrert om en guidebok. Mannen nærmest ligger over et utbrettet, blafrende kart, strever med å holde det på plass mens han staker ut nye kurser. Ingen å dele opplevelsen med på den kanten heller.

Ørnen sirkler uforstyrrelig, oppover og oppover, lar seg bære av vinden, justerer med hårfine vingeslag, tusen meter, femten hundre … rett opp, stadig like urørlig, forsvinner som en prikk høyt, høyt over oss. I løpet av få minutter, nesten uten å bruke energi, bare ved suverent å utnytte naturens krefter.

Tilbake til 2012, årets reise og vår forvirring. Hvis det ikke var en ørn vi så, hva var det da? Et søk på Internett – og der er den! Vår fugl! Booted Eagle, Hieraaetus pennatus. En vanlig ørn i Asia, Syd-Europa og Nord-Afrika. Med et vingespenn på 1,2 meter er den ikke av de største, men heller ikke liten. To ganger observert og fotografert på Madeira. Vi leser datoene under bildene i sitrende spenning. 30. april 2008. Alt stemmer perfekt! Vår ørn har fløyet over havet, fra Afrika sannsynligvis, kanskje innom Kanariøyene, har funnet Madeira og tatt oss med i et sjeldent ornitologisk eventyr. Gitt oss en dobbelt glede.

 

Lillevi Berg Kristoffersen

Klassekampen 25. mai 2012

Kommentarer er stengt.