Afghanistan

Frodige og stolte kvinneskikkelser i indisk elfenben. Dekorerte glass fra Egypt. Smykker i gull, turkiser, granater og den dypblå Lapis lazuli, oldtidens ettertraktete smykkestein. Dolker med gullbelagt skjeft. Mytologiske dyr, glassfigurer og bronsestatuetter. Gjenstandene er fra to tusen til fire tusen år gamle. Så detaljerte og forseggjorte, så delikate og symbolmettete. Vitner om en høyt utviklet kultur. Om rikdom, kunnskap og håndlag.

Vitenskapsmuseet i Trondheim gir oss enestående glimt fra Afghanistans historie. I dag overskygget av de siste tiårenes kriger, fattigdom, analfabetisme og fornedrelse. På 1980-tallet, etter Sovjets invasjon, gjemte arkeologer unna kasser med utgravde gjenstander, og sverget hemmelighold. Det er noen av disse skattene jeg nå beundrer.

Afghanistan ligger i hjertet av det som engang var Silkeveien, et omfattende nett av karavaneveier mellom Orienten og Europa. I århundrer ble råstoffer og varer ble fraktet gjennom Sentral-Asias øde fjell- og steppeland, mellom øst og vest, sør og nord. I kjølvannet fulgte tanker, ideer, kunnskaper og språk. Impulser som vandret over land og hav, helt opp til oss langt i nord. Satte spor. Afghanistan var et kulturelt knutepunkt.

Gjenstandenes størrelse slår meg – så små og lette. «Husk at alt ble fraktet på hesteryggen.» Som svar på min undring hører jeg barnehagebarnas guide informere. «Gull er tungt.» Jeg fasineres av en gullkrone som kan hektes fra hverandre og legges sammen.

I en glassmonter ligger et vell av smykker, beltespenner, edelstener og små gullblader til å sy på klærne, slik de ble funnet i graven til en av nomadefolkets prinsesser. Slik de prydet henne til livet etter døden. Seks graver, ca. to tusen år gamle, er gravd ut.

Ruiner av en gresk by fra Alexander den stores tid (356-323 f.Kr.). Et universitet med plass til femten hundre studenter. «Mikrofonen var ennå ikke oppfunnet», forteller guiden, «men amfiet (hun peker) var bygd slik at alle kunne alle høre hva rektor sa». Et velstående og velorganisert samfunn i ytterkanten av det greske riket.

De imponerende funnene, omgitt av varme jordfarger, dempet lys og orientalsk musikk, skaper en andektig stemning. Jeg faller i tanker om hvordan sivilisasjoner vokser frem og går under. Oldtidens riker. Europa av i dag. Her alt kan kjøpes for penger, for de som har, og alle ting måles i sin lønnsomhet. Om Hellas, vår sivilisasjons vugge, som nå rives i filler og støtes ut for å sikre at finanskreftene får sitt. Hvor går vi?

 

Lillevi Berg Kristoffersen

Klassekampen 28. juli 2012

 

Kommentarer er stengt.