Glück auf!

Lave trehus beiset i brunt, rødt, gult og grønt lener seg mot hverandre, takene torvtekket. Bak smårutete vindusglass lyser hvite, hjemmeheklete gardiner og røde pelargoniaer. Et idyllisk og nasjonalromantisk pust fra fjerne tider og en levende by i fjellheimen. Turistene fotograferer begeistret. Gjennom smale gater og veiter traver en gamp med gyllen man og ragg rundt hovene. Rotekte norsk kultur?

Bergstaden Røros er vernet av riksantikvaren. Ført opp på Unesco’s prestisjefylte liste over verdens kulturarv. Kåret til Norges fremste kulturkommune i 2012. Skapt av innvandrere.

Kultur formes – hele tiden. Av landets egne tradisjoner og impulser utenfra. I vestlig ånd er vant til å se på oss selv som litt bedre enn resten av verden. Anglo-amerikanske impulser sklir umerkelig og smertefritt inn, former oss, språket og kulturen mer enn vi kanskje aner. Impulser fra andre kulturområder oppleves av mange som fremmede, truende og skremmende.

Men det er ikke, slik Christian Tybring-Gjedde (FrP) hevder, ikke-vestlig innvandring som ødelegger den norske fellesskapsfølelsen han er så stolt av. Det greier vi fint selv. I all vår velstand og under innflytelse av Fremskrittspartiets og Høyres idealer.

Individualisering er bevisst Høyre- og Fremskrittspartipolitikk. Enkeltmennesket settes konsekvent foran fellesskapet. Ett eksempel: På 1980-tallet avskaffet Kåre Willochs høyreregjering den offentlige reguleringen av boligmarkedet. Slagordet lød ”Større personlig frihet”. Boligprisene føk i været. De unge betaler.

Arbeiderpartiet makter ikke annet enn å henge seg på. Gjennom åtte år i regjeringskontorene har det ikke løftet en finger for å gjenreise den sosiale boligbyggingen. Den kollektivt baserte folketrygden er på vikende front for individuelle pensjonsordninger. Fellesskapsfølelsen brytes systematisk ned – av hvem?

På 1600-tallet lå Rørosvidda øde og ubebodd. Kun en og annen fjellbonde kloret seg fast. Ved en tilfeldighet fant en kar som jaktet rein i fjellet, glitrende malm. Det mektige Røros kobberverk ble etablert i 1644, og snart rådde reneste klondykestemningen. Tyske

ingeniører, som hadde erfaring med bergverksdrift, fikk ledende posisjoner. Likeså danske embetsmenn. Fra Sverige og norske bygder strømmet folk til for å arbeide i gruvene. I byen som grodde opp, lød ikke bare den lokale dialekten, men også tysk, dansk, svensk og latin.

Med den gamle bergmannhilsenen ønsker jeg mennesker fra alle verdenshjørner velkommen, glück auf!

 

Lillevi Berg Kristoffersen

Klassekampen 6. juni 2013

Kommentarer er stengt.