Skolefri

«På drømmedagen står vi opp klokken fire om morgenen», skriver Unni Rustad i sin bok fra Afghanistan. Hun forteller om en gutt viss høyeste ønske er å studere til doktor eller ingeniør. Men mamma nekter: «Hvem skal jobbe hjemme da? Hvem skal bære inn ved og vann?» Faren nekter: «Skole er for rikfolk. Du skal jobbe med meg for å fø familien, skole er ikke for fattigfolk.» Landsbyens kloke lærer klarer å overbevise foreldrene; skolegang og arbeid lar seg forene.

Rustad deltar i et prosjekt for Redd Barna i det krigsherjete landet. Barna skal få diskutere sin situasjon og sine drømmer for fremtiden, og legge frem sine synspunkter for lærere, foreldre og viktige personer.

Guttene i landsbyen ovenfor henger opp store ark der de beskriver sin drømmedag. Papirarkene har de dekorert med blomster og border. Dette er dagen som skal inneholde alt det de drømmer om: en god frokost, bønn, trening, høre på radio, bære vann, jobbe med far og – å gå på skolen, gjøre lekser, ha en utdannet lærer og en god penn. Og fordi ungene ønsker at drømmedagen skal vare så lenge som mulig, står de opp klokken fire.

I Norge har vi andre problemer. Foreldre får ikke lenger ta barna fri fra skolen for å feriere i Syden eller under eksotiske himmelstrøk. Når det passer dem. Velstående og ressurssterke foreldre skriver sinte protester i avisene, til rektorer og skolemyndigheter. «Nå må osloskolen ta til vettet», skriver én far. Han tar barna ut av skolen med «udokumentert fravær» og setter dermed barnas skoleplass i fare. Han skal selv undervise dem på stranden – i skolefag og kulturforståelse.

Et godt eksempel til etterfølgelse, far! Får vi det ikke som vi vil, så gjør vi som vi vel. Bryter reglene når det er mest komfortabelt og lønnsomt for oss selv. Uten tanke for fellesskapet og kontinuiteten i skoledagen. Uten respekt for læreren som skal utarbeide et undervisningsopplegg for hele klassen. Hvilke holdninger formidler disse foreldrene til sine barn?

For millioner av barn verden over er skole selve drømmen og veien ut av fattigdom og nød. Norge gikk endog til krig i Afghanistan under påskudd av å sikre afghanske jenter skolegang.

I morgen, 11. november, får vi vite om Malala Yousafzai får Nobels fredspris. Den modige, pakistanske jenta som kjemper for barns rettigheter og skolegang med livet som innsats. I 2012 ble hun skutt i hodet og alvorlig skadet, uten å la seg stoppe.

Mon tro hvordan vår hjemlige skolefrikamp fortoner seg for omverdenen?

 

Lillevi Berg Kristoffersen

Klassekampen 10. oktober 2013

Kommentarer er stengt.