Det hellige land

En notis sto å lese i enkelte aviser sist høst. FNs generalforsamling fordømte, for 22. gang, USAs blokade av Cuba. 188 land stemte for fordømmelsen, tre avsto, kun USA og Israel stemte mot. Da Fidel Castro tok makten i 1959, var Cuba et blodig diktatur under general Batista, støttet av amerikanske myndigheter og et fristed for mafiaen. Castro nasjonaliserte amerikanske eiendommer og investeringer. USA svarte med militærmakt og en omfattende boikott, som står ved lag etter mer enn femti år.

I kampen mot apartheid i Sør-Afrika spilte boikott en uvurderlig rolle. De startet i det små og vokste til harde internasjonale sanksjoner, som økonomisk, akademisk og diplomatisk boikott, våpenembargo, utestengelse fra idrettsarrangement og boikott av oljeselskap som forsynte landet med drivstoff.

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) har gjentatte ganger ivret for at Norge skal stille seg i spissen for en internasjonal boikott av militærdiktaturet i Burma. Han har fått støtte fra sitt eget parti, Høyre og Venstre. «Vi er tilhengere av å lovfeste en økonomisk boikott. Det er ingen grunn til ikke å sende et svært sterkt signal til generalene i Burma. De må få vite at deres fremferd er uakseptabel», sa Børge Brende (H) i 2007.

Hvorfor ikke Israel, som systematisk og målrettet krenker menneskerettigheter, annekterer palestinsk land og bryter folkeretten. Som uanfektet av alle forhandlinger, avtaler og FN-resolusjoner kjører sitt ensidige løp.

Israel selv iverksatte, sammen med Egypt, en nådeløs blokade av Gaza i 2007. Foranledningen var at Hamas, gjennom demokratiske valg, kom makten. Blokaden hindrer innførsel av mat, medisiner, drivstoff og andre livsnødvendige varer til allerede hardt prøvde palestinere.

Vi husker Støres ynkelige «Dear Condi». Da Kristin Halvorsen, som SVs partileder, oppfordret til boikott av israelske varer, grep daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) pennen. Halvorsen satt nemlig i regjeringen. Støre forsikret sine kollegaer i USA og Israel, Condoleezza Rice (Condi) og Silvan Shalom, om at det «det aldri har vært og aldri vil bli» aktuelt for regjeringen å gå inn for boikott av Israel.

«Israel må føle at vi lytter til dem og tar dem på alvor», lover hans etterfølger Brende. Ingen «sterke signaler om uakseptabel fremferd» nå, nei.

Boikott virker. Nettopp derfor nekter USA – og Norge – å ta våpenet i bruk overfor Israel. Hvor lenge skal vi la Israel, USAs hangarskip i Midtøsten, forbli det urørlige, hellige land?

 

Lillevi Berg Kristoffersen

Klassekampen 6. febraur 2014

 

 

Kommentarer er stengt.