Gjør låta di

– Det er ingen låt, det er en arie. Operasanger Solveig Kringlebotn hugger i, kontrollert og høflig, men tydelig irritert til sin meddommer Thomas Felberg i NRKs Stjernekamp. For uansett hva stjernefrøene fremfører; mannen som etter sigende har «et brennende engasjement for musikk», har kun ett ord for sin lidenskap: – Scenen er din, gjør låta di!

Kulturjournalist Robert Hoftun Gjestad i Aftenposten innleder sin raljering over Bob Dylans nobelforedrag slik: «I åpningen av nobelforelesningen (…) sier Dylan at han skal reflektere over hvordan hans låter er knyttet til litteraturen.» Nei, nobelprisvinneren sa aldri det. Han sa «my songs», mine sanger. Bob Dylan fikk litteraturprisen for sine sanger, viser, ballader, protestviser, sin poesi. Kulturjournalisten er i det minste konsekvent, det skal han ha; låt er det ordet han kan.

Ord gir assosiasjoner og skaper bilder i vårt indre. Beriker oss. Smak på arie, salme, serenade, joik, sjanti, rallarvise, kampsang, bånsull. En trudelutt. En vuggesang bysser barnet i søvn. En sang kan gi styrke og forene krefter eller egge til strid. Men ingen sjømann eller rallar har noen sinne hentet kraft og rytme fra en låt. Dratt tunge tauverk eller lagt jernbanesviller mens de «gjorde en låt». Skjønt, hvem vet hva slags lyder det kan ha vært …
Ordet låt er avledet fra norrønt láta og er beslektet med la og lat, sistnevnte som kjent en motvilje mot å gjøre noe, mot å anstrenge seg. Aha, der har vi det – latskap! De som behersker media står i spissen for en sørgelig forflatning av språket. I latskapens ånd. En utvanning som tapper språket for «regnbuer, raketter, speilbilder og piler», for å sitere den svenske litteraten Olof Lagerkrantz. For farger, nyanser, tempo, perspektiver, refleksjoner og brodd.

Programlederen i Dagsnytt 18 finner fomlende ikke annet uttrykk enn «en Duke Ellington-låt» når lyriker Jan Erik Vold har fremført en blues i studio. En mann som lever av å snakke, som får betalt for det. Musikeren Jørn Hoel, av alle mennesker, omtaler Trygve Hoffs høytidsstemte og jordnære Nordnorsk julesalme som «den ultimate julelåta».
Hverken Dylan, Ellington eller Hoff har skrevet én eneste låt. Det gjorde heller ikke Evert Taube. Gud forby at vi en dag får høre:

När blir den ferdig, herr Andersson sej,
låta ni diktar til meg.
Låta om er fröken Rosa,
får ni i kveld til ert bord,
medan vi tala på prosa,
diktar jäg rimmande ord,

Klassekampen 17. juni 2017

Kommentarer er stengt.