Den brennende stolen

Ytterst mot Nordishavet står en brennende stol i et glassrom og en lang, smal bygning. Ingen skilt, oppslag, inngangspenger eller salgsboder. Bare det karrige berget, havet og vinden. Vi har nådd Steilneset, Minnested for de trolldomsdømte i Vardø (jeg kommer aldri mer til å ta ordet heks i min munn). – Det må være stengt, ytrer gemalen. Men døren er ulåst og vi trer nølende inn i den svartmalte korridoren. Fylles av andakt. Senker stemmen. 91 glugger og et tilsvarende antall nakne lyspærer utgjør belysningen. Et lyspunkt for hver av de 91 menneskene som ble dømt til «ild og bål» i Finnmark i årene 1600 til 1692. 77 kvinner og 14 menn som ble fengslet, torturert i kjelleren i Vardøhus festning og brent på bålet.

Ved hver glugge henger et enkelt ark. Rettsdokumentet. I nøkterne ordelag: anklagen, benektelsen, vannprøven, dommen, torturen, tilståelsen. Gjerne i denne rekkefølgen. En nøyaktig transkripsjon av det opprinnelige rettsdokumentet. Jeg leser at Christen Skredder er anklaget for å ha praktisert trolldom sammen med samen Morten Olsen. De skal ha kastet en dødelig forbannelse over embetsmannen Hans Olsen Kofoed. Begge dømt til døden, deres eiendeler tilfalt Kongen.

Det samme går igjen i mange av rettsdokumentene. Den dømte er gjort til syndebukk for plager, ulykker og død som rammer en annen, gjerne en høytstående person.    Marette, Oluf Mørings kone, er anklaget for: «å ha forårsaket at Oluf Paulsen mistet sitte ene øye. (…)  Gjennomgikk vannprøven og fløt som en dupp. Nektet fremdeles å bekjenne. Kjent skyldig ut fra trolldomsbeskyldninger og vannprøven. Dømt til ild og bål. Ble deretter torturert. Bekjente da at hennes apostel het Gammel Lucifer.»

Fast skribent i Aftenposten Espen Ottosen, teolog, filosof og informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband hevder at det finnes en objektiv moralsk målestokk forankret i Gud. Hans Gud. Ottosen finner det «ubehagelig å måtte tenke at det ikke trenger å være galt å brenne levende enker på bålet (for eksempel fordi det er en tradisjon i India).»

Titusener av kvinner og menn over hele Europa er brent levende. Med den kristne kirkes velsignelse og aktive medvirkning. Som et ledd i prestenes og embetsmennenes kamp mot folketro og folkemedisin, mot mennesker som ikke innrettet seg etter Kirkens bud, eller ikke fant nåde for Kirkens og statens organer.

I tråd med Guds objektive moral?

Det er et tankekors at det er Statens vegvesen som står bak monumentet og gir de dødsdømte i Finnmark oppreisning.

Klassekampen 7. oktober 2017

Kommentarer er stengt.