Siste innlegg av lillevi@lillevi.no

Den brennende stolen

Ytterst mot Nordishavet står en brennende stol i et glassrom og en lang, smal bygning. Ingen skilt, oppslag, inngangspenger eller salgsboder. Bare det karrige berget, havet og vinden. Vi har nådd Steilneset, Minnested for de trolldomsdømte i Vardø (jeg kommer aldri mer til å ta ordet heks i min munn). – Det må være stengt, ytrer gemalen. Men døren er ulåst og vi trer nølende inn i den svartmalte korridoren. Fylles av andakt. Senker stemmen. 91 glugger og et tilsvarende antall nakne lyspærer utgjør belysningen. Et lyspunkt for hver av…

Gjør låta di

– Det er ingen låt, det er en arie. Operasanger Solveig Kringlebotn hugger i, kontrollert og høflig, men tydelig irritert til sin meddommer Thomas Felberg i NRKs Stjernekamp. For uansett hva stjernefrøene fremfører; mannen som etter sigende har «et brennende engasjement for musikk», har kun ett ord for sin lidenskap: – Scenen er din, gjør låta di! Kulturjournalist Robert Hoftun Gjestad i Aftenposten innleder sin raljering over Bob Dylans nobelforedrag slik: «I åpningen av nobelforelesningen (…) sier Dylan at han skal reflektere over hvordan hans låter er knyttet til litteraturen.»…

Nytale

Vel blåst! Nøtten er knekt og vanskene løst. Problemene er ryddet av veien. Alle som en. En gang for alle. Bokstavelig talt. Og smertefritt gikk det. Velkommen vidunderlig nye, problemfrie verden! Skjønt, helt fri slapp vi ikke. Vi fikk noe annet i stedet. Noe diffust, intetsigende. Et fenomen som plutselig kunne bety alt og ingenting, som gikk fra å være positivt ladet til negativt, fra dagligdags til spesielt. Vi fikk utfordringer. Før var en utfordring noe å bryne seg på, noe eggende, oppfordrende. Å ta en utfordring – så kriblende…

Et par røde sko

«Se på de nye skoene mine!» Jeg strekker bena frem. Sommerbrune legger, hvite halvsokker – og karminrøde sko. Vårlette sko med symmetrisk perforert overlær, smal ankelrem og spenne. Skinnende rene og ubrukte. Aldri har jeg hatt finere sko. Det blir med ett stille. Luften i salongen under dekk er tett. Eimer av svette og motorolje. De langsgående mahognibenkene er fullsatte. Passasjerene har stuet vesker, kurver, poser og grå, velbrukte ryggsekker inn under benker og bord. Teller opp slantene av utenlandske valuta. Enkelte kolli er skubbet lengst unna. Jeg sanser mors…

Et lite tøystykke

«Hvor kommer du fra?» Kvinnen dumper ned ved siden av meg på en benk på Oslo Sentralstasjon. Henvender seg liketil og vennlig, som om vi er gamle fortrolige. Åpner for en hverdagslig samtale. Det tar litt tid før jeg forstår. Dagen er grå, med yr og rå trekk fra fjorden. Jeg har surret skjerfet rundt hodet og halsen, et vakkert, fargerikt skjerf, kjøpt i Paris. Glidelåsen i min sorte, knelange kappe har jeg trukket helt opp. Den ukjente kvinnen oppfatter meg som en landsmanninne fra Iran. Jeg bærer skaut. Som…

Livets tilfeldigheter

«Vi skal kanskje dø sammen.» Jeg lar blikket gli over mine medpassasjerer. En samling mennesker, tilfeldig ført sammen, fremmede for hverandre. En vinge kan falle av på grunn av materialtretthet, et fugletrekk flakse inn i turbinene. Som et av skjebnens, eller tilfeldighetenes, luner. Et gufs av den gamle flyskrekken røsker i meg. Ordene er ikke mine. Jeg kan ennå høre foredragsholderens stemme, så udramatisk og konstaterende, som om hennes utsagn er det mest selvfølgelige av verden. En digresjon bare. Kvinnen pendlet mellom Stockholm og Bergen. Hver mandag morgen stimlet de…

Den hule eika

Et eldgammelt tre vokser i min barndoms skog. Et trolsk tre. Vakkert og staut. Bladverket siler sollyset, fra gyllengult til dypt flaskegrønt. Barken pakker seg knudrete og mosegrodd rundt stammen, der den ikke er slitt av og blottlegger den glatte, lyse veden. Nede ved bakken sprekker stammen opp, åpner seg mot treets gåtefulle indre, en hule der det anger av svart jord og fuktighet, myldrer av småkryp og – vokser penger. En barnehånd strekker seg nølende inn, siler forsiktig muld mellom fingrene, og der – en femtiøring, et kronestykke! Pengetreet…

To piker på motorsykkel

To unge kvinner, knipset idet de kjører ut av Brennerpasset. Ansiktene, skikkelsene, landskapet – hele bildet utstråler en forventningsfull og trygg glede. Else i førersetet, de sterke hendene hennes hviler på styret. Med én fot i bakken støtter hun motorsykkelen. Brit på baksetet, litt unnselig, sjenert, lent mot storesøsteren. Begge er kledd i behagelig vide og solide kjørenikkers, rutete ullstrømper og brune snøresko. Else i oppkneppet skjorte og kjørejakke. Om håret har de viklet et hvitt skaut, knyttet i nakken. Motorsykkelen, en Norton 750 kubikk, står i hagen når Else…

Svart sommer

Mens Norge bader i sol, dreper og lemlester Israel barn. Vi våkner til nye dødstall hver morgen. Det er ingen overraskelse at barn dør. Halvparten av menneskene på den ørlille, overbefolkete Gazastripen, er under 18 år. Espen Ottosen i Misjonssambandet vet ikke hva terror er. Jeg kan opplyse han: «When bombs kill innocent civilians, it is allways terror». Dette er hverken min eller noen propalestinsk aktivists definisjon. Det er den amerikanske presidentens. Barack Obamas uttalelse etter bomben mot Boston-maraton våren 2013. «Terror» brukes om vold begått av dem vi ikke…

Din tanke er fri

Tre doktorgradsstipendiater må forlate NTNU i Trondheim. Åtte-ni måneder inne i sin forskning. Til fortvilelse for deres medarbeidere og universitetet, som mister dyktige fagfolk og anseelse. En personlig tragedie for de unge stipendiatene, som taper utdannelse, jobbmuligheter og penger. De har ikke gjort noe galt. De kommer fra galt land. Statsminister Erna Solberg tar til orde for økt akademisk, kulturelt og økonomisk samarbeid – med Israel. «Jeg er sikker på at våre land vil jobbe godt sammen,» sa Solberg til Israels president Shimon Peres. «Jeg kan ikke se at boikott…