Mine petiter fra Klassekampen

Incentiver

Jeg gjør en bedre jobb når jeg tjener mer. Omtrent slik forsvarte telenorsjef Jon Fredrik Baksaas sine 15,9 millioner i opsjonsgevinst i 2006. Teleselskapets sjefer fikk plusset på lønningene med i alt 83 millioner. Bare dette ene året. De hadde gjort en eksepsjonell god jobb, må vite. Da olje- og energiministeren søkte etter taleskriver, tilbød han opptil 820 300 kroner i årslønn. ”Hadde vi lagt makslønnen lavere, ville vi ha risikert at mange aktuelle kandidater lot være å søke,” opplyste departementets mann. Jo høyere lønninger, jo dyktigere ansatte er logikken. Incentiver….

Penger er ikke penger

Disse pengene skal vi finne, lovet daværende byrådsleder i Oslo, Erling Lae, i 2009. Og han fant dem! 600 millioner lånte kommunen for å dekke overskridelsene i Holmenkollen. Den endelige summen ble to milliarder. Til sammenlikning kostet hoppbakken i Vikersund 80 millioner, ikke småpenger det heller. Norge kjøper fire kampfly. Prisen er så langt 4,8 milliarder kroner, sluttsummen i det blå. Kampfly må vi ha, koste hva det koste vil. På sykehjemmet derimot teller hver krone. «Se her!» lyder et oppslag på lintøyrommet, så følger prislisten for bleier: Tena lady…

En opplevelsesreise

Gran Canaria. Elsket og foraktet. Et masseturismens mekka og en fredfull natur- og kulturskatt. Kontrastenes øy. Et postkort viser øya i fugleperspektiv. En sirkulær liten juvel i brunrøde, grønne og turkise nyanser. Fra de nesten to tusen meter høye fjellene i sentrum stråler trange og stupbratte barrancos, raviner vasket ut gjennom millioner av år. Et vidt vulkankrater avtegnes tydelig. I nord henger hvite bomullskyer over kysten. I syd skimtes en strime tett bebygd land. Så overraskende smal og kort den er, denne kyststripen som gir øya gode inntekter og sitt…

Troya og Lurven

Da rottweileren flyttet inn, hadde katten allerede regjert lenge. Den svarte, langhårete skogskatten med smale, grønne øyne og gaupedusker i ørene, styrte med en, for oss, usynlig taktikk. Når jeg sto i kjøkkenet og renset fisk eller kylling, satt katten som en dronning ved føttene mine. Oppmerksomt fulgte hun med om jeg skulle miste en slintre eller helst en kjøttbit i gulvet. På dørstokken satt hunden, med sitt velformete, feminine hode på skakke. Like oppmerksom. Like lysten på en godbit. Men aldri ett skritt nærmere. Under kattens fulle kontroll. Troya…

In memoriam

Høyblokka er gått bort. En lang og travel arbeidsdag er brakt til ende. Den karakteristiske, gule bygning står naken, ribbet for innmat, vinduene slokket, mens rivemaskinen strekker hals og glefser seg gjennom betongveggene. Et skjelett. En døende kjempe. Etasje for etasje faller. Innen påske ligger den i grus. Høyblokka har tjent Midt-Norges befolkning trofast. Stått bi ved fødsler, sykdom og død. Vært arbeidsplass for tusenvis av kvinner og menn. Pålitelig og traust. En klippe og et ruvende landemerke. Høyblokka ble født og vokste opp på Øya i Trondheim. Et barn…

Tog nr. 42

Langsomt siger vi ut fra Trondheim jernbanestasjon, penses inn på riktig spor, finner vår plass i nettverket av skinner og signallys, strømmaster og kjøreledninger. Vi smyger oss over Skansen bro, mellom fjorden og den våknende byen, skyter gradvis fart. I grålysningen, like syd for bebyggelsen, bykser en elg over skinnene. Min venn lokføreren har allerede vært på jobb lenge. Mens morgentrette passasjerer tumler av nattoget med all sin bagasje og nye reisende leter opp plassene sine, henter han loket som nå trekker tog nr. 42, dagtoget kl. 08.25 til Oslo…

Stille jul

Et par skritt til siden for høylytt skravling og klaprende føtter, rumlende kofferthjul og bydende høyttalerstemmer smetter jeg inn i et isolert avlukke. Alle lyder blir med ett så fjerne, så uvedkommende. Travelheten siger uforvarende av meg, musklene slapper av, tankene flyter friere. Jeg kommer på forunderlig vis nærmere meg selv. Overraskes over hvor befriende de dempede minuttene kjennes, hvor lite som skal til. Jeg har funnet flyplassens stille rom. Jeg er alene – blant tusenvis av passasjerer og ansatte, i vrimmelen av mennesker på vei. Støy er forurensning. Uønsket…

Opportunisten par excellence

Carl I. Hagen har lansert seg selv som ordførerkandidat i Oslo. Mannen som har bygd sitt politiske prosjekt på å sette grupper opp mot hverandre, ser ingen vansker ved å opptre samlende for byens befolkning. Hagen må være personifiseringen av opportunisme. Nordlendinger, ugifte mødre, trygdede, fremmedarbeidere, homofile, innvandrere, asylsøkere, kriminelle. Hagen bruker dem han kan, for å så splid, spille på fordommer og verve tilhengere. Indignert karakteriserer han folk som «unnasluntrere og bortskjemte latsabber», refser «misbruk av skattebetalernes penger» og bedyrer at han kun er ute etter respekt for loven….

Pengene rår

Jeg ser fotografier av kvinner med triste øyne. Én sitter på en stol og lar blikket gli ut av et vindu. Den fargesterke sarien lyser i kontrast til stemningen i bildet. Fire-fem ligger eller sitter passivt på senger som står tett sammen. De er gravide og de venter. «Jeg vil bare ha dette overstått. Ikke tenke.» sier en. «Jeg gjør det aldri igjen. Bare denne ene gangen for å betale huset.» Solskinnshistorier er hostet opp. En forventningsfull, hvit kvinne med ansiktet inntil en gravids struttende mage. «Jeg ser på det…

Nei til salg av kvinnekroppen

På 1970-tallet gikk jeg i 8-marstog under parolen «NEI TIL SALG AV KVINNEKROPPEN». Kvinnens kropp kunne utnyttes; vi ville opplyse og protestere. Siden da har det vokst opp en internasjonal milliardindustri basert på kvinners nød og velstående menneskers ønske om et barn de kan kalle sitt eget. For en viss sum lar kvinner seg inseminere og bruke som såkalte surrogatmødre. Kjøperen kan bidra med egg- eller sædceller, eller kjøpe begge deler. Han eller hun kan bestille egg/sæd med ønskete genetiske egenskaper, og kan avbestille i form av å kreve abort….